Her har vi samlet litt praktisk informasjon om høstens oppstart i prosjektet.
Her har vi samlet litt praktisk informasjon om høstens oppstart i prosjektet.
Til høsten er 128 skoler tilknyttet RØRE-prosjektet. 60 av disse skolene er nye i prosjektet. Det vil bli opprettet egne nettverk for disse. Hele 95 RØRE-ambassadører vil jobbe på ulike skoler i Viken.
RØRE-samling for ambassadører
Første samling RØRE-ambassadører til høsten blir på DNT-gården Breivoll i Ås
30. august: samling for ambassadører fra nye RØRE-skoler (Grunnskoler)
31. august: samling for ambassadører fra RØRE skoler som også hadde midler dette skoleåret
31. august: felles samling for alle ambassadører på videregående skoler
Gikk du glipp av oppstarts-webinaret? – Her kan du se det
I mai gjennomførte vi oppstarts-webinarer for alle skoler der vi informerte om hva RØRE er og hva som venter til høsten. Har du ikke fått med deg dette kan du se webinarene her:
Nye RØRE skoler må bekrefte at de tar imot RØRE-midler
Alle som har fått tildelt RØRE-midler for neste skoleår vil få tilsendt et tildelingsbrev i løpet av juni/juli. Her står det mye viktig informasjon og vi oppfordrer dere til å sette dere godt inn i hva det innebærer i bli en RØRE-skole.
Sammen med tildelingsbrevet for dere også et akseptbrev som skal returneres til Viken fylkeskommune, som drifter RØRE-prosjektet. Her skal dere også skrive hvem som skal være RØRE-ambassadør fra deres skole.
I løpet av høsten vil dere få utbetalt et forskudd av midlene. Eventuelle restbeløp betales ut etter at dere har levert sluttrapport ved slutten av skoleåret.
Vi bruker Teams til å kommunisere
Vi har opprettet et Team for RØRE-skoler der alle RØRE-ambassadører vil bli lagt til ved skolestart. Der vil dere finne nyttig informasjon om prosjektet og ha mulighet til å samhandle med de andre RØRE-skolene.
Lurer dere på noe? Ta kontakt med prosjektledelsen.
Her avslører vi nye RØRE-prosjekter, sommerplaner - og at vi sitter på hemmeligheter.
RØRE-prosjektledelsen ønsker god sommer. Foto: Elsie Brenne
Her avslører vi nye RØRE-prosjekter, sommerplaner – og at vi sitter på hemmeligheter.
Det er straks duket for skoleferie etter et skoleår hvor vi endelig er tilbake på skolene – og det er mer liv og RØRE igjen. Takk for all innsatsen dere har lagt ned for elevene i Viken.
At det skjer mye bra der ute på skolene? – Det vet vi etter å ha sniktittet litt i rapportene dere har sendt inn. Tusen takk til dere som har levert. Vi gleder oss til å gå systematisk gjennom alle og til å dele gode eksempler som vi andre kan lære noe av.
En annen ting vi ser frem til er alle de nye prosjektene som sparkes i gang fra høsten av. Hele 128 skoler vil ha tilknytning til RØRE-prosjektet neste skoleår. 95 skoler vil ha en RØRE-ambassadør som jobber for å knekke koden for hvordan vi kan få til mer fysisk aktivitet, bedre kosthold og gode søvnvaner for elever i Viken.
60 skoler er nye i RØRE-prosjektet neste skoleår. Det etableres egne nettverk for disse skolene med mål om å få til både kompetanseheving og erfaringsdeling.
36 skoler får støtte til en «frokostassistent». Det gjør en forskjell for ganske mange elever i Viken at mange av disse skolene vil servere frokost nesten hver dag.
Det finnes massevis av gode tiltak for å få til økt fysisk aktivitet. Mange skoler vil få utstyr til fysisk aktiv læring og til RØRE-pauser.
Til høsten vil vi også slippe en godt bevart hemmelighet som vi har jobbet sammen med SEFAL (Senter for fysisk aktiv læring) om det siste året. Den hemmeligheten håper vi at kan være et metodeløft for lærere i hele Norge og styrke skolene i hvordan få til mer fysisk aktivitet i undervisningen.
God sommer!
Men før alt dette skal vi alle sammen ta oss en god og velfortjent sommerferie. Vi ønsker alle samarbeidspartnere, nye og gamle RØRE-skoler og ikke minst alle elever i Viken en god sommer.
Her i prosjektledelsen skal prosjektansvarlig Elsie løpe o-løp på dansk jord, prosjektleder Cathrine skal bake mye grovt brød i bakerovnen i drivhuset sitt. Prosjektmedarbeider Frøydis skal jobbe hardt med gode søvnvaner i midtattssol og prosjektleder Rolf Inge tester ut alle de nye RØRE-pausene på ungene sine i hele ferien. Kommunikasjonsansvarlig Siri takker for seg i RØRE og løper videre til nye utfordringer.
Nå er det klart. Sjekk om din skole har fått RØRE-midler her!
Mer aktivitet for elever i Viken. Mange skoler får midler fra RØRE til oppmerking og aktiviteter i skolegården. Foto: Ove Tøpfer.
Nå er det klart. Sjekk om din skole har fått RØRE-midler her!
Viken fylkeskommune og RØRE-prosjektet har åpnet pengesekken. 128 skoler i Viken får til sammen 15,5 millioner kroner i prosjektmidler til å jobbe for mer fysisk aktivitet, bedre kosthold og gode søvnvaner blant elevene neste skoleår.
– Aldri før har vi delt ut så mye penger gjennom RØRE-prosjektet. At så mange skoler i Viken har så mange gode idéer til egne folkehelseprosjekter er gode nyheter for elevene i Viken. Nå blir det spennende å se hva skolene får til, sier fylkesråd for Plan, klima og miljø, Annette Lindahl Raakil, som også har ansvaret for folkehelse i Viken.
Skolefrokost og mer aktivitet for elever i Viken
Mange skoler har fått støtte til å servere skolefrokost og til tiltak som skal bidra til mer fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Det kan være utstyr til fysisk aktiv læring, oppmerking i skolegård eller oppgradering av skolegårder. Med innsatsen fra RØRE-skolene vil mange barn og unge i Viken kunne få en mer fysisk aktiv hverdag.
Helse og læring henger sammen
– Gjennom RØRE-prosjektet vil vi styrke skolen som helsefremmende arena. Vi mener at helse og læring henger sammen. Elever som har spist godt, vært i aktivitet og er uthvilte lærer også bedre. Å satse på helse og trivsel er enda viktigere nå etter to år med pandemi, sier Siv Henriette Jacobsen som er fylkesrådsleder i Viken fylkeskommune.
Viken fylkeskommune har fått 40,5 millioner kroner av Sparebankstiftelsen DNB for å jobbe med RØRE-prosjektet i skolene i Viken.
128 RØRE-skoler neste skoleår
På listen over skoler som mottar midler denne gangen finner vi barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler. Av de totalt 128 skolene som får midler er hele 60 skoler nye i RØRE-prosjektet. Det gleder hjertet til prosjektlederne Cathrine Rød Gundersen (grunnskoler) og Rolf Inge Ølberg (videregående skoler).
– Det neste skoleåret blir fantastisk spennende. Vi gleder oss veldig til å utvikle prosjektet videre sammen med gamle og nye RØRE-skoler, sier Gundersen.
– Nå har vi et skikkelig krafttak på gang for å bidra til å fremme fysisk og psykisk helse, trivsel og læring på skolen i Viken, sier Ølberg.
I tillegg til prosjektmidler får nye RØRE-skoler kompetanseheving og de blir en del av et nettverk med skoler som inspirer hverandre til å jobbe systematisk med fysisk aktivitet, kosthold og søvn. Alle nye skoler får en RØRE-ambassadør som skal være pådriver for prosjektet på egen skole.
142 skoler har søkt om RØRE-midler for neste skoleår! Det lover veldig godt for elever i Viken.
Snart er det klart hvilke skoler som får RØRE-midler for neste skoleår!
142 skoler har søkt om RØRE-midler for neste skoleår! Det lover veldig godt for elever i Viken.
De siste ukene har vi i RØRE-prosjektet jobbet på spreng, lest søknader og diskutert oss gjennom søknadene dere har sendt inn. Vi har også koblet på mange andre flinke fagfolk i denne prosessen.
En ting er sikkert: Dette er spennende lesning! Det finnes mange gode idéer der ute for hvordan vi kan jobbe for å få til mer fysisk aktivitet, bedre kosthold og gode søvnvaner for elever i Viken.
Det gjenstår fortsatt noen runder i søknadsbehandlingen. Men vi jobber på for å gi dere forutsigbarhet og mulighet for å planlegge mot neste skoleår.
I slutten av mai skal alt være klart, og vi vil da annonsere hvilke skoler som får RØRE-midler for skoleåret 2022/2023. Vi vil legge ut informasjon om dette på nettsidene våre og alle skoler som har søkt vil få skriftlig tilbakemelding.
Vi har et svar som innebærer muligheter for bred elevmedvirkning.
Av Rolf Inge Ølberg, prosjektleder for videregående skoler i RØRE og fagleder for idrettsfag/kroppsøving på Kalnes videregående skole.
Vi vet at elever blir mer inaktive jo eldre de blir. Vi vet også hvor viktig fysisk aktivitet er for elevene. Derfor har vi i RØRE jobbet med fysisk aktiv læring som metode. Samtidig vet vi også at lærere i videregående skole synes det er litt vanskelig å få til fysisk aktiv læring.
Derfor har vi i RØRE utviklet et tiltak som vi kaller RØRE-pauser.
RØRE-pauser er ulike aktiviteter som varer i 6 – 7 minutter. RØRE-pausene blir testet ut i kroppsøvingsfaget, men blir gjennomført i andre undervisningstimer på skolen.
Hvorfor RØRE-pauser?
Forskning viser at dersom en får til fysisk aktivitet før under eller etter undervisning, så øker læringsutbyttet. Bare med å reise seg øker blodgjennomstrømningen i hjernen med 10 %. Det er gode prosesser i hjernen når du er i fysisk aktivitet og du lærer bedre det du jobber med.
Hvis du har 90 minutter matematikk og legger inn en RØRE-pause midt i økten, vil du lære mer av matematikkøkten. Du får økt læringsutbytte og det er jo det som er primæroppgaven vår som skole. I tillegg er det bra for både fysisk og psykisk helse. I tillegg ser vi at denne typen aktivitet også styrker klassemiljøet og trivsel. Derfor mener vi at RØRE-pauser er en god idé. Og vi inviterer alle skoler til å teste dette ut i ulike klasser. Derfor har vi produsert ulike hjelpemidler slik at alle skoler kan innføre RØRE-pause.
Vi håper at noen ungdomsskoler også vil teste ut dette tiltaket.
Sjekk hva Grøtvedt skole gjorde da de fant ut at elevene hadde søvnunderskudd.
Elever ved Grøtvedt skole har søvnunderskudd. Skolen tok grep for å gjøre noe med det.
Sjekk hva Grøtvedt skole gjorde da de fant ut at elevene hadde søvnunderskudd.
Av Anne-Kristin Imenes, psykologspesialist
Søkte midler til søvn-undervisning
Mange av elevene på Grøtvedt skole har søvnunderskudd. Ikke rart det er vanskelig å lære, regulere egne følelser, eller sitte stille da. Dette ville skolen gjøre noe med! De søkte RØRE-midler for å øke sin egen kunnskap, men også for å hjelpe elevene og foreldrene til å bli mer bevisste.
Hvordan kom dette i stand?
Kari Kristiansen er avdelingsleder for 5.-7. trinn og forklarer hvordan det hele startet:
– Ungdata Junior-undersøkelsen (2018) viste at 40% av 5.-7.-klassingene i Askim-skolen sov for lite. Personalet ved Grøtvedt skole ble overrasket og forskrekket. Vi jobber mye for å lage gode opplegg for elevene – og så var 40% av elevene på mellomtrinnet ikke påkoblet? Vi ville lære mer om hva søvn gjør med hjernen og kroppen, og hva mangel på søvn fører til – gjerne i et vitenskapelig perspektiv, sier Kristiansen.
Psykolog Anne-kristin Imenes og Kari Kristiansen fra Grøtvedt skole.
Hyret inn psykolog og pedagog
Grøtvedt skole fikk RØRE-midler og satte i gang. En psykolog og en pedagog med gode søvnkunnskaper ble hyret inn. Først fikk alle lærerne opplæring. Deretter ble alle elevene undervist i 30 minutter, til og med førsteklassingene. Det var fokus på praktisk kunnskap og tips for å bedre egen søvn. Til slutt var det foreldrenes tur.
Her kan dere lese hva skolen har lært gjennom opplegget. Psykolog Anne-Kristin Imenes har oppsummert erfaringene sammen med skolen.
Dette kunne elevene etter undervisningen: Vi skal ha mellom 9 og 11 timer søvn, men nesten ingen hadde det. Mange husker svampen godt. De lærte at hjernen er som en svamp – den skrumper inn og blir oppbrukt i løpet av dagen. Om kvelden orker den ikke mer. Men om natten blir den bygget opp igjen, får væske og næring. Da blir kunnskap lagret. Søvn er “lagreknappen” til hjernen. Så husker de batteribildet og øver på å kjenne etter om de er fulladet om morgenen, eller kanskje har mangel på energi. Søvntrekanten er også lett å forstå. Vi trenger både nok søvn, mat, drikke og bevegelse for å fungere godt. Når vi beveger kroppen, bygger vi opp søvntrykk som gjør det lettere å sovne om kvelden.
Hva syns lærerne?
Det materialet vi fikk tilgang til gjennom prosjektet var lett å ta i bruk for lærerne. Vi kan holde små foredrag for elevene og komme med relevante eksempler. Det kjennes svært meningsfullt. Nok søvn er avgjørende for livsmestring. Det går rett inn i fagfornyelsen. Vi syns opplegget har vært veldig nyttig og interessant. Det har blitt så tydelig for oss at det er det samme hvor godt vi planlegger om elevene kommer med tomt batteri. Vi kan ikke gå hjem og legge elevene, men vi kan gi dem kunnskap om søvn og læring. Så kan de gå hjem og lære foreldrene sine.
Klarer elevene på barneskolen å rapportere på egen søvn?
Elevene på mellomtrinnet vet godt hvor mye og lite de sover. De fleste har god innsikt når de tenker seg om. Jeg tenker på en 6. trinns elev vi slet med å forstå. Han hadde mye fravær og det var vanskelig å nå inn til med læring. Da jeg hadde innsjekkingsøvelsen i klassen viste det seg at han bare hadde sovet 3 timer. Ikke rart han ikke klarte å lære noe.
Snakker dere med foreldrene om søvn?
Vi tar opp søvn med foreldrene mye oftere i utviklingssamtalene. Før vi snakker med foreldrene om diagnoser, så bør vi sjekke ut hvor mye barnet sover, og spørre om rutiner hjemme. Når barn er urolige og ukonsentrerte pleier vi jo ofte å spørre om mat, men vi bør også huske å spørre om søvn.
Hvordan arbeider dere med søvn-prosjektet nå?
Vi har hatt en søvndag for alle elevene. Da arrangerte vi tegne-konkurranse og slagord-konkurranse på Teams. Vinnertegningen ble trykket opp på t-skjorter til alle elevene. Vi hadde korte foredrag også. Dette engasjerte veldig. Vinneren fikk to billetter til Askimbadet, slik at eleven kunne bygge opp søvntrykket og sove bedre om kvelden.
Til vanlig oppfordrer vi lærerne til å gjøre innsjekksøvelsen: Hvor fulladet er du i dag? Den liker elevene godt. Elevene kan også gjøre aktiv line-up med spørsmål om søvn, for å bevisstgjøre.
Noen lærere har fortsatt med hvileøvelsen i 3-5 minutter. Det liker elevene godt. De etterspør denne selv. Da kan de tømme hodet og lytte til den rolige musikken. Mange er ikke vant til å ha det stille rundt seg. Men hjernen har godt av en time-out av og til. Vi har til og med kjøpt inn matter å hvile på.
I gymtimen har elevene for eksempel øvelsen «Død elefant» for å bli bevisste på det samme, å klare å roe ned, puste med magen, og slappe av i musklene. Så snakker vi om at det er viktig å roe ned på samme måte for å sovne om kvelden.
Ser dere resultater?
Vi er ikke i havn ennå når det gjelder å få søvnundervisningen inn i planene våre, slik at det blir institusjonalisert. Vi ser at det er viktig at ledelsen må holde trykket oppe. Vi trenger å ha stoppunkter og klare forventinger. Vi er i en prosess. Kanskje vi ser resultater på sikt.
Men når vi spør elevene, er det tydelig at de syns søvnundervisningen er nyttig. Det tar tid å endre vaner. Men når vi vet hvorfor vi skal gjøre det, er det lettere med hvordan. Kunnskap om søvn motiverer, også for barneskolebarn.
Psykolog Anne-Kristin Imenes snakker om hvor mye søvn vi trenger.
Elever ved Grøtvedt skole har søvnunderskudd. Skolen tok grep for å gjøre noe med det.
Eksempler på hva elevene har lært i søvnundervisningen:
Elevene på 4. trinn husket følgende:
-hjernen blir vasket om natten
-uten søvn blir du gretten
-hjernen skrumper inn i løpet av dagen
-høre på lydbok for å sovne
-mindre syk om du sover godt
-lever lengre om du sover nok
-lurt å høre på musikk før du legger deg
-være varm før du legger deg
-sove 9-11 timer hver natt
-lærer mindre om du sover for lite
Elever på 4. trinn forteller hva de husker etter å ha gjennomført søvn-undervisning.
Elevene på 7. trinn husket følgende:
-Når dagen er over, kommer hjernen din til å se mindre ut (og være dum). Når man sover, blir den større igjen. Da kan du lære mer, blir smartere. Hjernen har putta tingene man har fått i seg i forskjellige bokser, da husker man det bedre, da har hjernen lagret det til neste dag.
-Power-naps er lurt. Det er at du slapper av og sover og halvsover 5-10 minutter hvis du er veldig sliten fordi da blir hjernen din smartere og du lærer mer.
-Og du blir ikke så sulten av en eller annen grunn.
-Hvis man tar en sen Power-nap, kan det hende man ikke får sove om natta.
-Hun (søvndama) måtte ta Power-nap i bilen, svinge ut av veien fordi hun skulle klare seg igjennom dagen. Bare 10 min hjalp veldig mye!
-Hvis du ikke sover, blir du mer sulten på sjokolade, chips og kjeks og bare spiser det selv om du egentlig ikke er sulten. Hun kalte det å være unaturlig sulten.
-Vi lekte Kongen befaler, vi strakk oss og det hjelper. Musklene tar da en liten Power-nap.
-9-11 timer må man sove, voksne 7-8 timer. Det er ikke bra å sove for lite, men heller ikke for mye!
-Vi drømmer fordi det er gøy! Grunnen er også at hjernen tar inn det vi har fått i løpet av dagen, og da gjenopplever vi det vi har gjort, lært osv. på en veldig rar måte. Når man drømmer, er man i lett søvn. Når man drømmer, er det bare hjernen som jobber (unntatt hjertet da).
-Hvis du ikke sover nok, tenker du på at hele verden hater deg, du føler deg gammel og har «depression».
-Vi sover 29 år av livet, 36%. Vi kommer til å bli gamle – HVIS VI SOVER NOK, JA!
-Det er lurt å skru av alt blått lys, som telefon, tv osv. Hjernen må roe ned. Av tv og sånn blir man gira i stedet for rolig.
-Hun sa at man bør lese eller høre på lydbøker, så da leste jeg litt i går før jeg la meg. Ganske lenge, faktisk.
-Du skal ikke trene hardt før du legger deg fordi du blir ivrig og får masse energi. Du får adrenalin.
Elever på 7. trinn forteller hva de husker etter å ha gjennomført søvn-undervinsing
Vitensenteret Inspiria har utviklet et undervisningsopplegg om søvn på oppdrag fra RØRE
Mange skoler har fått støtte til å gi elevene gratis skolefrokost gjennom RØRE-prosjektet.
Foto_ Alex Motoc/Unsplash
Mange skoler har fått støtte til å gi elevene gratis skolefrokost gjennom RØRE-prosjektet.
Av Elsie Brenne, ernæringsfysiolog og prosjektansvarlig for RØRE i Viken Fylkeskommune
Mange elever har fått servert havregrøt med melk til frokost gjennom RØRE-prosjektet. Og responsen fra elevene er god.
Det samme er tilbakemeldingene fra skolene:
Rektorer som har hatt denne muligheten sier til RØRE at de har mange gode erfaringer med gratis skolefrokost: En god start på dagen, mulighet for samtaler mellom voksne og elever og mellom elever, utjevning av sosial ulikhet, bedre skolemiljø og bedre forutsetning for læring er rektorenes hovedbegrunnelser for satsingen på skolefrokost.
Slik sier noen av rektorene det med egne ord:
Dette er en viktig brikke for å skaffe en god læringsarena for elevene
Rektor på RØRE-skole
Vi ser at elevene får en helt spesiell ro og fin start på dagen. Stemningen i kantina er god. Mange av elevene er sultne og setter stor pris på tilbudet.
Rektor på RØRE-skole
Den viktigste begrunnelsen er at elevene spiser før undervisningen og den første læringsøkta starter. Lærerne merker stor forskjell på elever som aldri spiser frokost ellers. Det har gjort mye med læringen på starten av dagen. Det sekundære er at det er hyggelig
Rektor på RØRE-skole
I skolens opptaksområde er det stor andel barnefattigdom, og mange elever kommer på skolen uten å ha spist frokost. Vårt tilbud bidrar til en god start på dagen, legger grunnlaget for at elevene kan fokusere på læring
RØRE-prosjektet satser på skolefrokost fordi vi vet at det er nær sammenheng mellom god ernæring og måltidsstruktur og læring. Tre professorer (forskere) ved Universitetet i Agder sier det så tydelig: «Har elevene usunt kosthold og ikke spiser frokost, gjør elevene det dårligere på naturfag- og mattetester».
Dårligere resultater i matte og naturfag ved å droppe frokost
Resultatene er funnet ved å se på tall fra TIMSS tester (internasjonale faglige tester) og ernæringsspørsmål i 2015 og 21019. Færre elever spiste frokost i 2019 enn 2015, og samtidig gikk resultatene i matematikk og naturfag ned. Og forskerne fant at det å droppe frokosten forklarte en tredjedel av nedgangen i naturfag og så mye som halvparten av nedgangen i matematikk. Forskerne så også på årsaker til at elever ikke spiste frokost, og fant at elever bruker mer tid på gaming og sosiale medier, og sover mindre. Trøtte elever orker ikke spise skikkelig frokost.
De fleste lærere vet at elever som er sultne på skolen, er ukonsentrerte og blir trøtte og har vanskelig for å lære. Det har imidlertid manglet forskning på dette området for norske forhold. Det har vi nå.
Hvordan trigger vi ulike grupper til aktivitet i skolegården? Hør landskapsarkitekten som har fått stor oppmerksomhet med Jentestrategien. Og bli med på en spennende inspirasjonsøkt med Tverga!
Foto: Ove Tøpfer. Oppmerking i skolegård (og inne) kan lett realiseres med enkle midler. Fysisk aktivitet og læring på samme tid.
Hvordan trigger vi ulike grupper til aktivitet i skolegården? Hør landskapsarkitekten som har fått stor oppmerksomhet med Jentestrategien. Og bli med på en spennende inspirasjonsøkt med Tverga!
Gjennom dette webinaret får dere tips og inspirasjon til anlegg og installasjoner som trigger ulike målgrupper. Og – vi forsøker å gi noen konkrete svar på hvordan din skole kan realisere enkle installasjoner inne og ute.
Se webinaret eller del det med kollegaene dine:
Landskapsarkitekten deler kunnskap om hva som får jenter i aktivitet.
Hvis vi tenker litt ekstra på jentene i utformingen av skolegården, da blir det også en god skolegård for guttene. For dette er egentlig gode designprinsipper som gjør at alle kan ta det i bruk.
Vigdis Rishaug, landskapsarkitekt i Asplan Viak
Vigdis Rishaug er landskapsarkitekt. Hun har spesialisert seg innenfor temaet inkludering og fysisk aktivitet. Det handler om å oppnå optimale rammer og design for fysisk aktivitet og møteplasser for barn og unge på tvers av kjønn. Særlig stor oppmerksomhet har hun fått rundt Jentestrategien. I dette webinaret deler hun sin kunnskap om hva som får jenter i aktivitet.
Bli inspirert av Tverga som deler gode eksempler
Vi har også fått med oss Vegard Sines Petersen fra Tverga til å gjennomføre en skikkelig inspirasjonsøkt. Han vil åpne opp og få oss til å tenke utenfor boksen.
Kjenner du ikke til Tvergas arbeid? Tverga er et ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet.
Men hva nå? Slik kan du bruke RØRE som verktøy til å realisere enkle installasjoner inne og ute
Vurderer dere et nærmiljøanlegg i tilknytning til skolen? Eller har dere andre tanker om tiltak som kan bidra til mer fysisk aktivitet?Viken fylkeskommune lyser i disse dager ut 15 millioner kroner gjennom RØRE-prosjektet. Mer fysisk aktivitet i skolen er en prioritet. Elsie Brenne er prosjektansvarlig for RØRE i Viken fylkeskommune. Hun bidrar med konkrete innspill til hvordan dere kan bruke RØRE-prosjektet som verktøy til å realisere slike prosjekter.
Vil du vite mer om hvilke muligheter RØRE-prosjektet kan gi din skole?
