Vi har et svar som innebærer muligheter for bred elevmedvirkning.
Av Rolf Inge Ølberg, prosjektleder for videregående skoler i RØRE og fagleder for idrettsfag/kroppsøving på Kalnes videregående skole.
Vi vet at elever blir mer inaktive jo eldre de blir. Vi vet også hvor viktig fysisk aktivitet er for elevene. Derfor har vi i RØRE jobbet med fysisk aktiv læring som metode. Samtidig vet vi også at lærere i videregående skole synes det er litt vanskelig å få til fysisk aktiv læring.
Derfor har vi i RØRE utviklet et tiltak som vi kaller RØRE-pauser.
RØRE-pauser er ulike aktiviteter som varer i 6 – 7 minutter. RØRE-pausene blir testet ut i kroppsøvingsfaget, men blir gjennomført i andre undervisningstimer på skolen.
Hvorfor RØRE-pauser?
Forskning viser at dersom en får til fysisk aktivitet før under eller etter undervisning, så øker læringsutbyttet. Bare med å reise seg øker blodgjennomstrømningen i hjernen med 10 %. Det er gode prosesser i hjernen når du er i fysisk aktivitet og du lærer bedre det du jobber med.
Hvis du har 90 minutter matematikk og legger inn en RØRE-pause midt i økten, vil du lære mer av matematikkøkten. Du får økt læringsutbytte og det er jo det som er primæroppgaven vår som skole. I tillegg er det bra for både fysisk og psykisk helse. I tillegg ser vi at denne typen aktivitet også styrker klassemiljøet og trivsel. Derfor mener vi at RØRE-pauser er en god idé. Og vi inviterer alle skoler til å teste dette ut i ulike klasser. Derfor har vi produsert ulike hjelpemidler slik at alle skoler kan innføre RØRE-pause.
Vi håper at noen ungdomsskoler også vil teste ut dette tiltaket.
Sjekk hva Grøtvedt skole gjorde da de fant ut at elevene hadde søvnunderskudd.
Elever ved Grøtvedt skole har søvnunderskudd. Skolen tok grep for å gjøre noe med det.
Sjekk hva Grøtvedt skole gjorde da de fant ut at elevene hadde søvnunderskudd.
Av Anne-Kristin Imenes, psykologspesialist
Søkte midler til søvn-undervisning
Mange av elevene på Grøtvedt skole har søvnunderskudd. Ikke rart det er vanskelig å lære, regulere egne følelser, eller sitte stille da. Dette ville skolen gjøre noe med! De søkte RØRE-midler for å øke sin egen kunnskap, men også for å hjelpe elevene og foreldrene til å bli mer bevisste.
Hvordan kom dette i stand?
Kari Kristiansen er avdelingsleder for 5.-7. trinn og forklarer hvordan det hele startet:
– Ungdata Junior-undersøkelsen (2018) viste at 40% av 5.-7.-klassingene i Askim-skolen sov for lite. Personalet ved Grøtvedt skole ble overrasket og forskrekket. Vi jobber mye for å lage gode opplegg for elevene – og så var 40% av elevene på mellomtrinnet ikke påkoblet? Vi ville lære mer om hva søvn gjør med hjernen og kroppen, og hva mangel på søvn fører til – gjerne i et vitenskapelig perspektiv, sier Kristiansen.
Psykolog Anne-kristin Imenes og Kari Kristiansen fra Grøtvedt skole.
Hyret inn psykolog og pedagog
Grøtvedt skole fikk RØRE-midler og satte i gang. En psykolog og en pedagog med gode søvnkunnskaper ble hyret inn. Først fikk alle lærerne opplæring. Deretter ble alle elevene undervist i 30 minutter, til og med førsteklassingene. Det var fokus på praktisk kunnskap og tips for å bedre egen søvn. Til slutt var det foreldrenes tur.
Her kan dere lese hva skolen har lært gjennom opplegget. Psykolog Anne-Kristin Imenes har oppsummert erfaringene sammen med skolen.
Dette kunne elevene etter undervisningen: Vi skal ha mellom 9 og 11 timer søvn, men nesten ingen hadde det. Mange husker svampen godt. De lærte at hjernen er som en svamp – den skrumper inn og blir oppbrukt i løpet av dagen. Om kvelden orker den ikke mer. Men om natten blir den bygget opp igjen, får væske og næring. Da blir kunnskap lagret. Søvn er «lagreknappen» til hjernen. Så husker de batteribildet og øver på å kjenne etter om de er fulladet om morgenen, eller kanskje har mangel på energi. Søvntrekanten er også lett å forstå. Vi trenger både nok søvn, mat, drikke og bevegelse for å fungere godt. Når vi beveger kroppen, bygger vi opp søvntrykk som gjør det lettere å sovne om kvelden.
Hva syns lærerne?
Det materialet vi fikk tilgang til gjennom prosjektet var lett å ta i bruk for lærerne. Vi kan holde små foredrag for elevene og komme med relevante eksempler. Det kjennes svært meningsfullt. Nok søvn er avgjørende for livsmestring. Det går rett inn i fagfornyelsen. Vi syns opplegget har vært veldig nyttig og interessant. Det har blitt så tydelig for oss at det er det samme hvor godt vi planlegger om elevene kommer med tomt batteri. Vi kan ikke gå hjem og legge elevene, men vi kan gi dem kunnskap om søvn og læring. Så kan de gå hjem og lære foreldrene sine.
Klarer elevene på barneskolen å rapportere på egen søvn?
Elevene på mellomtrinnet vet godt hvor mye og lite de sover. De fleste har god innsikt når de tenker seg om. Jeg tenker på en 6. trinns elev vi slet med å forstå. Han hadde mye fravær og det var vanskelig å nå inn til med læring. Da jeg hadde innsjekkingsøvelsen i klassen viste det seg at han bare hadde sovet 3 timer. Ikke rart han ikke klarte å lære noe.
Snakker dere med foreldrene om søvn?
Vi tar opp søvn med foreldrene mye oftere i utviklingssamtalene. Før vi snakker med foreldrene om diagnoser, så bør vi sjekke ut hvor mye barnet sover, og spørre om rutiner hjemme. Når barn er urolige og ukonsentrerte pleier vi jo ofte å spørre om mat, men vi bør også huske å spørre om søvn.
Hvordan arbeider dere med søvn-prosjektet nå?
Vi har hatt en søvndag for alle elevene. Da arrangerte vi tegne-konkurranse og slagord-konkurranse på Teams. Vinnertegningen ble trykket opp på t-skjorter til alle elevene. Vi hadde korte foredrag også. Dette engasjerte veldig. Vinneren fikk to billetter til Askimbadet, slik at eleven kunne bygge opp søvntrykket og sove bedre om kvelden.
Til vanlig oppfordrer vi lærerne til å gjøre innsjekksøvelsen: Hvor fulladet er du i dag? Den liker elevene godt. Elevene kan også gjøre aktiv line-up med spørsmål om søvn, for å bevisstgjøre.
Noen lærere har fortsatt med hvileøvelsen i 3-5 minutter. Det liker elevene godt. De etterspør denne selv. Da kan de tømme hodet og lytte til den rolige musikken. Mange er ikke vant til å ha det stille rundt seg. Men hjernen har godt av en time-out av og til. Vi har til og med kjøpt inn matter å hvile på.
I gymtimen har elevene for eksempel øvelsen «Død elefant» for å bli bevisste på det samme, å klare å roe ned, puste med magen, og slappe av i musklene. Så snakker vi om at det er viktig å roe ned på samme måte for å sovne om kvelden.
Ser dere resultater?
Vi er ikke i havn ennå når det gjelder å få søvnundervisningen inn i planene våre, slik at det blir institusjonalisert. Vi ser at det er viktig at ledelsen må holde trykket oppe. Vi trenger å ha stoppunkter og klare forventinger. Vi er i en prosess. Kanskje vi ser resultater på sikt.
Men når vi spør elevene, er det tydelig at de syns søvnundervisningen er nyttig. Det tar tid å endre vaner. Men når vi vet hvorfor vi skal gjøre det, er det lettere med hvordan. Kunnskap om søvn motiverer, også for barneskolebarn.
Psykolog Anne-Kristin Imenes snakker om hvor mye søvn vi trenger.
Elever ved Grøtvedt skole har søvnunderskudd. Skolen tok grep for å gjøre noe med det.
Eksempler på hva elevene har lært i søvnundervisningen:
Elevene på 4. trinn husket følgende:
-hjernen blir vasket om natten
-uten søvn blir du gretten
-hjernen skrumper inn i løpet av dagen
-høre på lydbok for å sovne
-mindre syk om du sover godt
-lever lengre om du sover nok
-lurt å høre på musikk før du legger deg
-være varm før du legger deg
-sove 9-11 timer hver natt
-lærer mindre om du sover for lite
Elever på 4. trinn forteller hva de husker etter å ha gjennomført søvn-undervisning.
Elevene på 7. trinn husket følgende:
-Når dagen er over, kommer hjernen din til å se mindre ut (og være dum). Når man sover, blir den større igjen. Da kan du lære mer, blir smartere. Hjernen har putta tingene man har fått i seg i forskjellige bokser, da husker man det bedre, da har hjernen lagret det til neste dag.
-Power-naps er lurt. Det er at du slapper av og sover og halvsover 5-10 minutter hvis du er veldig sliten fordi da blir hjernen din smartere og du lærer mer.
-Og du blir ikke så sulten av en eller annen grunn.
-Hvis man tar en sen Power-nap, kan det hende man ikke får sove om natta.
-Hun (søvndama) måtte ta Power-nap i bilen, svinge ut av veien fordi hun skulle klare seg igjennom dagen. Bare 10 min hjalp veldig mye!
-Hvis du ikke sover, blir du mer sulten på sjokolade, chips og kjeks og bare spiser det selv om du egentlig ikke er sulten. Hun kalte det å være unaturlig sulten.
-Vi lekte Kongen befaler, vi strakk oss og det hjelper. Musklene tar da en liten Power-nap.
-9-11 timer må man sove, voksne 7-8 timer. Det er ikke bra å sove for lite, men heller ikke for mye!
-Vi drømmer fordi det er gøy! Grunnen er også at hjernen tar inn det vi har fått i løpet av dagen, og da gjenopplever vi det vi har gjort, lært osv. på en veldig rar måte. Når man drømmer, er man i lett søvn. Når man drømmer, er det bare hjernen som jobber (unntatt hjertet da).
-Hvis du ikke sover nok, tenker du på at hele verden hater deg, du føler deg gammel og har «depression».
-Vi sover 29 år av livet, 36%. Vi kommer til å bli gamle – HVIS VI SOVER NOK, JA!
-Det er lurt å skru av alt blått lys, som telefon, tv osv. Hjernen må roe ned. Av tv og sånn blir man gira i stedet for rolig.
-Hun sa at man bør lese eller høre på lydbøker, så da leste jeg litt i går før jeg la meg. Ganske lenge, faktisk.
-Du skal ikke trene hardt før du legger deg fordi du blir ivrig og får masse energi. Du får adrenalin.
Elever på 7. trinn forteller hva de husker etter å ha gjennomført søvn-undervinsing
Vitensenteret Inspiria har utviklet et undervisningsopplegg om søvn på oppdrag fra RØRE
Mange skoler har fått støtte til å gi elevene gratis skolefrokost gjennom RØRE-prosjektet.
Foto_ Alex Motoc/Unsplash
Mange skoler har fått støtte til å gi elevene gratis skolefrokost gjennom RØRE-prosjektet.
Av Elsie Brenne, ernæringsfysiolog og prosjektansvarlig for RØRE i Viken Fylkeskommune
Mange elever har fått servert havregrøt med melk til frokost gjennom RØRE-prosjektet. Og responsen fra elevene er god.
Det samme er tilbakemeldingene fra skolene:
Rektorer som har hatt denne muligheten sier til RØRE at de har mange gode erfaringer med gratis skolefrokost: En god start på dagen, mulighet for samtaler mellom voksne og elever og mellom elever, utjevning av sosial ulikhet, bedre skolemiljø og bedre forutsetning for læring er rektorenes hovedbegrunnelser for satsingen på skolefrokost.
Slik sier noen av rektorene det med egne ord:
Dette er en viktig brikke for å skaffe en god læringsarena for elevene
Rektor på RØRE-skole
Vi ser at elevene får en helt spesiell ro og fin start på dagen. Stemningen i kantina er god. Mange av elevene er sultne og setter stor pris på tilbudet.
Rektor på RØRE-skole
Den viktigste begrunnelsen er at elevene spiser før undervisningen og den første læringsøkta starter. Lærerne merker stor forskjell på elever som aldri spiser frokost ellers. Det har gjort mye med læringen på starten av dagen. Det sekundære er at det er hyggelig
Rektor på RØRE-skole
I skolens opptaksområde er det stor andel barnefattigdom, og mange elever kommer på skolen uten å ha spist frokost. Vårt tilbud bidrar til en god start på dagen, legger grunnlaget for at elevene kan fokusere på læring
RØRE-prosjektet satser på skolefrokost fordi vi vet at det er nær sammenheng mellom god ernæring og måltidsstruktur og læring. Tre professorer (forskere) ved Universitetet i Agder sier det så tydelig: «Har elevene usunt kosthold og ikke spiser frokost, gjør elevene det dårligere på naturfag- og mattetester».
Dårligere resultater i matte og naturfag ved å droppe frokost
Resultatene er funnet ved å se på tall fra TIMSS tester (internasjonale faglige tester) og ernæringsspørsmål i 2015 og 21019. Færre elever spiste frokost i 2019 enn 2015, og samtidig gikk resultatene i matematikk og naturfag ned. Og forskerne fant at det å droppe frokosten forklarte en tredjedel av nedgangen i naturfag og så mye som halvparten av nedgangen i matematikk. Forskerne så også på årsaker til at elever ikke spiste frokost, og fant at elever bruker mer tid på gaming og sosiale medier, og sover mindre. Trøtte elever orker ikke spise skikkelig frokost.
De fleste lærere vet at elever som er sultne på skolen, er ukonsentrerte og blir trøtte og har vanskelig for å lære. Det har imidlertid manglet forskning på dette området for norske forhold. Det har vi nå.
