Gratis skolefrokost i RØRE-prosjektet

Mange skoler har fått støtte til å gi elevene gratis skolefrokost gjennom RØRE-prosjektet.

Mange skoler har fått støtte til å gi elevene gratis skolefrokost gjennom RØRE-prosjektet.

Av Elsie Brenne, ernæringsfysiolog og prosjektansvarlig for RØRE i Viken Fylkeskommune

Mange elever har fått servert havregrøt med melk til frokost gjennom RØRE-prosjektet. Og responsen fra elevene er god.

Det samme er tilbakemeldingene fra skolene:

Rektorer som har hatt denne muligheten sier til RØRE at de har mange gode erfaringer med gratis skolefrokost: En god start på dagen, mulighet for samtaler mellom voksne og elever og mellom elever, utjevning av sosial ulikhet, bedre skolemiljø og bedre forutsetning for læring er rektorenes hovedbegrunnelser for satsingen på skolefrokost.

Slik sier noen av rektorene det med egne ord:

Dette er en viktig brikke for å skaffe en god læringsarena for elevene

Rektor på RØRE-skole

Vi ser at elevene får en helt spesiell ro og fin start på dagen. Stemningen i kantina er god. Mange av elevene er sultne og setter stor pris på tilbudet.

Rektor på RØRE-skole

Den viktigste begrunnelsen er at elevene spiser før undervisningen og den første læringsøkta starter. Lærerne merker stor forskjell på elever som aldri spiser frokost ellers. Det har gjort mye med læringen på starten av dagen. Det sekundære er at det er hyggelig

Rektor på RØRE-skole

I skolens opptaksområde er det stor andel barnefattigdom, og mange elever kommer på skolen uten å ha spist frokost. Vårt tilbud bidrar til en god start på dagen, legger grunnlaget for at elevene kan fokusere på læring

Rektor på RØRE-skole

Her kan du lese mer om erfaringer med frokostgrøt fra Østfold

God ernæring gir god læring

RØRE-prosjektet satser på skolefrokost fordi vi vet at det er nær sammenheng mellom god ernæring og måltidsstruktur og læring. Tre professorer (forskere) ved Universitetet i Agder sier det så tydelig: «Har elevene usunt kosthold og ikke spiser frokost, gjør elevene det dårligere på naturfag- og mattetester».

Les kronikk fra forskerne ved Universitetet i Agder publisert i Aftenposten

Dårligere resultater i matte og naturfag ved å droppe frokost

Resultatene er funnet ved å se på tall fra TIMSS tester (internasjonale faglige tester) og ernæringsspørsmål i 2015 og 21019. Færre elever spiste frokost i 2019 enn 2015, og samtidig gikk resultatene i matematikk og naturfag ned. Og forskerne fant at det å droppe frokosten forklarte en tredjedel av nedgangen i naturfag og så mye som halvparten av nedgangen i matematikk. Forskerne så også på årsaker til at elever ikke spiste frokost, og fant at elever bruker mer tid på gaming og sosiale medier, og sover mindre. Trøtte elever orker ikke spise skikkelig frokost.

De fleste lærere vet at elever som er sultne på skolen, er ukonsentrerte og blir trøtte og har vanskelig for å lære. Det har imidlertid manglet forskning på dette området for norske forhold. Det har vi nå.

Les om hvordan du kan søke RØRE-midler for å teste ut gratis skolefrokost

Kilde: Øverby, Nilsen og Vike. Universitetet i Agder

Barn og unge som spiser bra lærer bedre!

Det er forskjell på folk i Norge, og noe av det vi kan se det tydeligst på er matvaner og aktivitetsvaner.

Elsie Brenne er ernæringsfysiolog, folkehelserådgiver og prosjektansvarlig for RØRE-prosjektet i Viken fylkeskommune. Her skriver hun om noe som ligger hennes hjerte nært:

Det har de senere årene kommet mye og god forskning som dokumenterer sammenhengen mellom barn og unges kosthold og læring. Særlig ser vi det at elever som har et dårlig kosthold eller, som vi sier på fagspråket, har dårlig ernæringsstatus, og som begynner å spise sunnere også får bedre læringsresultater.

Les mer om RØRE-prosjektets arbeid med matglede

Det er hjemmet som har hovedansvaret for barn og unges kosthold, men skolen kan også gjøre en stor forskjell. Skolen har ansvaret for å tilrettelegge for gode skolemåltider, som å sette av nok tid til å spise, skape trivelige spiseomgivelser og trygge forhold rundt måltidet. Dette gjelder både skolemåltidet og måltider på skolefritidsordningen.

Les om Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i skolen

Et skole-eksempel med byggrynsgrøt

Noen skoler tar også ansvar for å tilby gode måltider, som f.eks. skolefrokost. På Kirkefjerdingen skole i Indre Østfold har de vært med i RØRE-prosjektet i flere år. De har blant annet hatt RØRE-ambassadør og fått midler til utekjøkken og utstyr til uteaktivitet.

I år har de fått støtte til en frokostassistent som serverer byggrynsgrøt til elevene hver morgen. Det er en stor suksess for skolen. Ifølge rektor Martha Hersleth Holsen spiser elevene byggrynsgrøt «til den store gullmedaljen».

Flere RØRE-skoler har skolen fått støtte til en frokostassistent som sørger for at skolen kan servere frokostgrøt til elever.

Et puff kan utjevne forskjeller

Det er forskjell på folk i Norge, og noe av det vi kan se det tydeligst på er matvaner og aktivitetsvaner.

Når skolen legger til rette for gode skolemåltider – og til og med serverer måltider – er skolen med på å utjevne forskjeller. Vel og merke hvis vi klarer å få de elevene som trenger det mest til å delta på måltidene og spise. Lærere og helsesykepleiere pleier å ha ganske god oversikt over hvilke elever som kan trenge et lite puff for å komme og delta i felles frokost på skolen. Gi dem det puffet!

Vil du lese mer? Sjekk ut denne norske studien.