Forskning viser at effektene av et sunt og balansert kosthold bedrer hjernekapasitet, maksimerer kognitiv kapasitet og forbedrer de skolefaglige prestasjonene for barn og unge i skolealder. Motsatt viser forskningen at det å spise for mye dårlig eller usunn mat virker negativt på hjernekapasitet, kognitive muligheter og prestasjoner.
Likere muligheter for skolefaglige prestasjoner
Studier viser også at sammenhengen mellom ernæring og skoleprestasjoner er størst for barn og unge som i utgangspunktet har et dårlig kosthold. Gjennom arbeid med mat og kosthold på skolen kan RØRE-prosjektet bidra til at alle elever får likere muligheter for gode skolefaglige prestasjoner.
Måltidene har også et viktig sosialt aspekt og har betydning i den totale danningsprosessen.
RØRE-prosjektet vil legge til rette for fysiske tiltak for gode matvaner og undervisning om ernæring og kosthold. For eksempel er det flere RØRE-skoler som tilbyr et næringsrikt måltid før skolestart.
Dette sier en av rektorene på en RØRE-skole som tilbyr frokost:
«I skolens opptaksområde er det stor andel barnefattigdom, og mange elever kommer på skolen uten å ha spist frokost. Vårt tilbud bidrar til en god start på dagen, legger grunnlaget for at elevene kan fokusere på læring».
Hvordan jobber din skole for å følge opp Helsedirektoratets anbefalinger for mat og måltider i skolen?
Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen trådte i kraft i 2015. Den gir anbefalinger om hvordan måltidene i skolehverdagen bør gjennomføres, som spisetid, tilsyn, og tilrettelegging av det fysiske og det sosiale miljøet. Videre gir den anbefalinger om den ernæringsmessige kvaliteten på mat og drikke som tilbys, mattrygghet og hygiene, samt miljøhensyn.
RØRE-prosjektet har samarbeidet med Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet om Matambassadørstudien, som undersøker hvordan Helsedirektoratets anbefalinger for mat og måltider på skolen kan følges opp. En rekke RØRE-skoler har deltatt i dette arbeidet og resultater fra studien vil offentliggjøres i 2021.
Hvordan står det til?
Fedme er den største trusselen mot barn og unges helse har WHO slått fast i en rapport. I Norge er 19 % av alle åtteåringer overvektige. Siden 70-tallet har antall barn med overvekt og fedme blitt mer enn tredoblet. Fedme starter ofte i barnehagen og følger med barnet helt inn i voksen alder hvis det ikke blir gjort noe. Noen av hovedårsakene til fedmeepidemien er for mye stillesitting og et dårlig kosthold.
Norske barn og unges kosthold er stort sett bra, men med noen åpenbare svakheter. I HEMIL-rapporten fra 2020, fant man at under halvparten av 11-, 13 og 15-åringene spiste frukt og grønt som anbefalt hver dag. De spiser mindre frukt og mer godteri enn forrige gang den tilsvarende undersøkelsen ble gjennomført i 2014. 11-åringene har gjennomgående bedre spisevaner enn 15-åringene.
Inngangen til tenårene ser ut til å være særlig viktig i forhold til unges spisevaner, spisevanene endres noe ved overgang fra barneskole til ungdomsskole og samtidig blir også kjønnsforskjellene tydeligere.
Derfor bør vi jobbe ekstra for å få denne aldersgruppen til å følge norske kostholdsråd.
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskolen på Vestlandet har en rikholdig base med oversikt over fag og forskning, praksiseksempler og læringsressurser knyttet til temaene mat, helse og fysisk aktivitet. De er ressurssenter for blant annet fagene Mat&helse og kroppsøving.
Hva sier rådene?
Velg grønt, grovt og magert og drikk mindre brus og sukkerholdig drikke.
Måltider er mer enn å bli mett - sosialt fellesskap og trivsel er viktig.
Rom for å spise: Gi elevene minimum 20 minutter spisepause.
Sunn og bærekraftig mat i skolekantina - og husk: gratis frokost til alle utjevner sosiale forskjeller!