Elsie Brenne er ernæringsfysiolog, folkehelserådgiver og prosjektansvarlig for RØRE-prosjektet i Viken fylkeskommune. Her skriver hun om noe som ligger hennes hjerte nært:
Det har de senere årene kommet mye og god forskning som dokumenterer sammenhengen mellom barn og unges kosthold og læring. Særlig ser vi det at elever som har et dårlig kosthold eller, som vi sier på fagspråket, har dårlig ernæringsstatus, og som begynner å spise sunnere også får bedre læringsresultater.
Les mer om RØRE-prosjektets arbeid med matglede
Det er hjemmet som har hovedansvaret for barn og unges kosthold, men skolen kan også gjøre en stor forskjell. Skolen har ansvaret for å tilrettelegge for gode skolemåltider, som å sette av nok tid til å spise, skape trivelige spiseomgivelser og trygge forhold rundt måltidet. Dette gjelder både skolemåltidet og måltider på skolefritidsordningen.
Les om Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i skolen
Et skole-eksempel med byggrynsgrøt
Noen skoler tar også ansvar for å tilby gode måltider, som f.eks. skolefrokost. På Kirkefjerdingen skole i Indre Østfold har de vært med i RØRE-prosjektet i flere år. De har blant annet hatt RØRE-ambassadør og fått midler til utekjøkken og utstyr til uteaktivitet.
I år har de fått støtte til en frokostassistent som serverer byggrynsgrøt til elevene hver morgen. Det er en stor suksess for skolen. Ifølge rektor Martha Hersleth Holsen spiser elevene byggrynsgrøt «til den store gullmedaljen».
Et puff kan utjevne forskjeller
Det er forskjell på folk i Norge, og noe av det vi kan se det tydeligst på er matvaner og aktivitetsvaner.
Når skolen legger til rette for gode skolemåltider – og til og med serverer måltider – er skolen med på å utjevne forskjeller. Vel og merke hvis vi klarer å få de elevene som trenger det mest til å delta på måltidene og spise. Lærere og helsesykepleiere pleier å ha ganske god oversikt over hvilke elever som kan trenge et lite puff for å komme og delta i felles frokost på skolen. Gi dem det puffet!